dikt fra skrivekurs

Dette er et dikt jeg skrev når vi hadde skrivekurs. Det handler om en kone som har mistet mannen sin i en fabrikkbrann i Bangladesh 

De fortalte meg at mannen min var død
Han mistet livet i morges 
og hans siste ord
var navnet mitt
Han hadde sagt det med håp
håp om at jeg skulle forstå
Hvor lei seg han var 
for å forlate meg
og våre små
Men hvordan skal vi klare oss?
Vi mistet mannen som forsørget oss
ga oss mat på bordet
Og han som ga oss klær å gå med
uansett om klærne var få
var det klær
Og han ga oss kjærlighet, det vakreste han kunne gi
men hva nå?
Skal vi gå sultne?
må vi Også dø?
jeg må i arbeid.
men hvem skal se etter barna?
barna skjønner ikke, de venter på far
At han skal komme hjem,
klemme dem
men den eneste klemmen de nå kan få
Er bare av meg å gi
Jeg har det fulle og ene ansvar
Over mine små, som pleide å være våre.
Mens jeg er ute, når barna sover
kan mennesker kan komme og ta og klå.
Merke mine søte små.
Ta dem vekk fra meg.
men jeg er da ute
og det vil ikke være noe jeg kan gjøre.
Alt jeg kan gjøre er å be.
Be om at noen større enn meg
beskytter de uskyldige hjemme
som ligger i sengen og drømmer
om den blåe himmelen også jeg pleide å se.

Kurt kurér

Boken Kurt kurér er skrever av Erlend Loe. Handlingen i boken forgår i et opprør Norge hvor det er nordlendinger mot sørlendinger. Hektor Hellføkk er imot Sør-Norge, og mener at Nord-Norge bør bli et egent land. Kurt få i oppgave å levere et brev for Gunnar, sjefen sin. Brevet skal leveres i Nord-Norge, og denne reisen byr på mange utfordringer. På reisen har Kurt med seg Minkpai og Anneliane, og det er disse tre boken for det meste handler om.

Personlig mener jeg at boken var dårlig, den inneholder et altfor lett språk. Samtidig som at jeg sitter over å irriterer med over språket får jeg en følelse av å ikke få vite så mye om personene i handlingen, man får bare vite det overfladiske av det de tenker.
Man merker at forfatteren prøver å være humoristisk, noe jeg ikke klarte å ta helt itl meg på grunn av det alt for barnslige språket.

Da vil jeg bare si som de sier i Kurt boken: TAKK OG HEI, LEVER POSTEI

Ei novelle

De er vel forsikra? Spurte naboen. Det var vi ikkje. Vi hadde nettopp flytta inn og hadde ikkje tenkt på å forsikre dei tinga vi hadde. Det var tidlig, sa naboen. Kva meiner du? Spurte eg. Han såg litt rart på oss, og peika opp mot vindauget i murboligen våres. Der kunne dei sjå at det brann i bustaden deira. Kva skulle dei gjere no? Tenkte eg. Eg såg bort på Johanna, ho hadde tårer i auga sine. Så skjedde det som ikkje burde skjedd, Johanna begynte og spring mot bustaden i ein forrykande fart. Eg gjorde det einaste som virka logisk der og da, eg sprang etter ho.

Eg tok raskt tak i armen hennar. Kva er det du trur du driv på med? Spurte eg ho rasande. Du kunne sjå at det koka i hovudet mitt. Eg måtte hente han Rufus, svarte ho meg. Du ofrar ikkje livet ditt for katten vår, Johanna! Skreik eg til ho. Johanna stoppet å puste ein stund og såg meg inn i auga, eg kunne sjå at ho skjønte alvoret i det ho nettopp hadde gjort. Kom no, vi må ut her frå! Ropte eg til ho. Johanna bare nikket stille og begynte å springe etter meg. Akkurat før vi nådde utgangen til huset våres datt det ein bjelke ned rett på Johanna. Johanna, gikk det bra med deg? Ropte eg. Ingen svar. Eg gikk sakte hot hennar, auga hennar var lokka og pusten hennar kunne eg ikkje høre.

Røyken begynte å dekke heile rommet vi var i. Og eg kunne kjenne pusten bli tyngre for kvert sekund som eg klarte å helde auga oppe. Etter kvart ble alt svart for meg.

mini bokanmeldelse

Som bok i norsken leser jeg "Predikanten" av Camilla Läckberg. Boken er den første i en serie på andre bøker, men hver bok er avsluttende. Handlinger tar sted i Fjellbakka, et lite sted som ligger fint til ved havet. Her blir man kjent med Patrick som er en politi mann og hans kolleger, venner og familie.

Jeg har enda ikke lest ut boken, men så langt har en liten gutt på seks år funnet en tysk kvinne død på et turiststed i skogen. Samtidig finner de knokkelrester under denne kvinnen. Dette er knokler som hører til to forskjellige personer, og Patrick får en anelse om at disse tilhører to kvinner som forsvant sommeren 1979. Og den ene blir bekreftet som en av kvinnene, mens de andre knokkelrestene ikke er helt bekreftet enda.

Vi blir også kjent med Hult familien, der det har pågått en stor feide mellom Johannes og Gabriel som da er brødre. Gabriel ga nemlig et tips til politiet om at han hadde sett Johannes med en av kvinnene i tidsrommet før hun forsvant, uten at dette først saken noe videre. Johannes tok livet sitt kort tid etter denne hendelsen. De har to barn hver, Gabriel er far til Jacob og Lise (usikker om det var navnet akkurat nå, men), mens Johannes er faren til to menn som er kjenninger av politiet.

Det er et kappløp for å finne morderen på kort tid, ettersom Fjellbakka er et turiststed og dette nå har kommet ut. Vil politiet finne morderen fort nok? Uten at turistnæringen går helt i krus? Jeg aner ikke, men jeg må finne det ut denne uka , fordi jeg må lese den ferdig. Liker egentlig ikke å lese, men denne boka er vel grei? haha.

Dikt

Jeg har ikke turt å si det til en sjel

Jeg er redd det blir litt feil
Hvordan kan man bli hel?
Eller skal jeg bare sette seil?

Det er på tide å bestemme seg
om hvilken vei  du skal gå
Alle kan bli litt lei
Men det er styrke du skal få

Meg

Hei, mitt navn er Hanne Jansen og på denne bloggen vil jeg komme med bokanmeldelser og lignende som vi skal i norsk faget.

Jeg heter jo som sagt da Hanne Jansen, jeg er 16 år gammel og har bodd hele livet mitt på Klavestadhaugen, der mange av mine barndomsvenner også bor. Jeg går på st.Olav videregående skole, og når jeg har gått ut herfra har jeg planer om å studere biologi eller kjemi, den egentlige drømmen er å bli kreftforsker.

Jeg har alltid hatt en stor interesse innenfor sang, jeg har alltid likt å synge så på fritiden hører mye på musikk og synger. Jeg liker mest sanger som har mening også som jeg kan relaterer til. Akkurat nå er favorittsangen min ''Wonderwall'' av Oasis, men jeg hører også på en del covere til den. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg bare syntes den sagen er kjempefin.

jeg pleide også å spille fotball, og dette gjorde jeg i 2 år tilsammen. Jeg begynte på Skjeberg sport, men byttet etter 1. år til Tune IL fordi jeg ville spille 11er istedet for 7er. Sommeren 2011 var vi på Norway cup, noe som var kjempe gøy. 

Jeg liker enda veldig godt å spille fotball, men grunnen til at jeg jeg sluttet var at jeg hadde en lang sykdomsperiode hvor jeg ikke kunne spille fotball, og den første treningen når jeg skulle komme tilbake klarte jeg og nesten ødelegge et leddbånd i ankelen. Men heldigvis gikk det greit, så jeg måtte ikke operere. Allikevel var det en lang periode der jeg måtte gå med en rart skinne på beinet, og krykker.

Dette var da litt om meg, ha det!